…For det er det det ble denne gang. Det er heldigvis lenge siden sist jeg var hjemme på en lørdag. Ikke det at det er mindre kjipt av den grunn.

Til syvende og sist (hvorfor kan det ikke være åtte??) hadde jeg ingen sjangs denne uken. Fredagen var som å snu torsdagen på hue. Drivet ballen i hytt og pine, eller kanskje bare i hytt. Var ikke veldig skjev, men litt holder til å være død på denne banen. Jernene var bedre, men det hjelper jo ikke mye når det ikke blir så mange av de. Ble mest å hugge ballen framover for så å pitche den inn på green. Blir ikke alltid par av sånt noe. Misset noen korte putter på siste ni, så med full klaff kunne jeg kanskje ha sneket meg med, men alt i alt kan jeg ikke si at jeg spilte bra nok til å fortjene det. Har spilt såpass lenge at jeg ikke har noe problem med å innrømme såpass.

Det blir da med 17 mai feiring her hjemme i kulda. Deilig å se igjen Ax og Jules. Til uka blir det å trene på det som ikke har stemt i det siste, samt å forberede lørdagens Jan-Are Larsen Invitational på Miklagard. Åpen for alle, så meld dere på årets stor-turnering;) Jan-A