Fyttirakkern for en dag. Cuten klart denne gang også etter en bra avslutning. Har jo ikke akkurat spilt vakker golf denne uken, og i dag følte jeg meg for første gang på lenge skikkelig bortkommen. Var som å gå seg bort og ikke ha peiling på hvordan du skal ta deg dit du skal. Før jeg hadde funnet veien til målet, hadde jeg forstuet en ankel, knekt et par fingre og pådratt meg en lettere hjernerystelse….eller som vi sier på golfspråket, 82!! På en bane som gir fra seg noen av de bedre scorene på året, klarer jeg å gå så til de grader på trynet.

Er ikke så mye å si om runden annet enn at alt, og da mener jeg ALT gikk galt. Drivet kanskje litt bedre enn de første to rundene, men langt ifra patent, og resten av jernspill og nærspill så langt under eller over par(i) som det går an å komme. Nesten terapi å skrive om det. Svingteknisk er jeg langt i fra der jeg bør være, og jeg har ingen anelse hvordan jeg skal finne tilbake. Har vel hatt ti tusen svingtanker i hodet på en gang, så det er ikke rart det går som det går. Får prøve å finne ut av det.

Blir å gjennomføre i morgen. Blir uansett sist, så det blir å prøve, som forrige uke, å finne en slags godfølelse til neste turnering. Irish Open neste uke. Drar på tirsdag, og satser på bedre tider til fram til det