Eller ned og opp kanskje. Ryggen var et problem på morgenen i dag. Etter en massasje på banen, ble det mange duffer på rangen før jeg gikk ut. Midt i  nedsvingen brøt korsryggen litt sammen og kraft og stabilitet forsvant. Det var en bekymret Larsen som gikk til hull 10. Og det begynte heller ikke bra. Dårlig balltreff var vel gjengangeren de første hullene, og det ble litt passivt og nølende, med litt for stort fokus på om ryggen holdt eller ikke. Heldigvis etter noen hull og noen Advil ble den varm, og jeg kunne begynne å svinge litt friere. 4 over første 6 og 3 under siste 12 var vel mer fysisk enn noe annet. Godt å se at jeg holder hodet på plass og er tålmodig. Trenger det på disse knallharde greenene. Umulig å holde et 6 jern på green:) Kommer nok til å høre det tålmodog-ordet mye i løpet av bloggåret 2010. Be back tomorrow. Jan-A