Det ble nesten denne helgen på “monsterbanen” i Tyskland. De fleste i toppen hadde det tydeligvis tungt der ute blandt vindkastene og de syke pinneplasseringene. Da var det ekstra surt å avslutte med et par bogeys siste fem. Riktignok ikke alene om det, men jeg trodde seieren var der når utslaget på hull 17 var i luften. Et 6jern rett mot en vanskelig pinne ute mot vannet på venstre kant av green. Ballen landet rett i boks, men istedet for å bli der nede spratt den opp igjen 20 meter bort fra flagget og nesten ned i vannhideret. Det var andre gang denne uken at akkurat det skjedde. 1 runde på hull 11 skjedde det samme med resultat 30 meter bort fra flagget, og en bogey som resultat. Klarte heldigvis å redde paret denne gang, men etter en 90 graders lip-out på hull 18 for birdie, var seieren ute av rekkevidde. Et skikkelig slag i trynet etter å ha slitt og jobbet i 70 hull utpå en vanvittig tøff test av en bane. Men en må ha litt flyt på slutten for å vinne og det hadde jeg desidert ikke denne gangen. Men spillet er ihvertfall veldig bra for tiden. Tar meg nå en uke spillefri, for å bryte opp seks ukers spilling. Med to små barn hjemme blir det for mye med seks uker på rad for meg. Og Kazak og Russland er såpass store at det er viktig å være opplagt og spillesugen når de kommer. Har heller aldri vært venn med banen i Wales, så da passer det fint med et break.