Da var vi i gang her i Indonesia. Litt mindre forkjølet, men enda mer betente bihuler. Er rett og slett sinnsykt ukomfortabelt. Er så vondt å pegge opp ballen at jeg nesten vurderte å la caddien min gjøre det for meg. Hadde kanskje ikke tatt seg helt bra ut. Caddien min er,  som for alle andre her av det kvinnelige kjønn. De får heldigvis ha traller, for bagen min er nesten større enn de er. Men de gjør en veldig bra jobb. Noe av det bedre fra en lokal caddie.

De siste to dagene har vært lange og tøffe. Var jo pokka nødt til å gå en treningsrunde i går og snufset meg gjennom. Spilte med Ben Mason, Kyron Sullivan og Mikko Ilonen, som forøvrig er “defending champion”. Ikke værst av en fra de tusen sjøers land. Hyggelige folk er de alle tre. I dag var så turneringen i gang. Følte i går kveld at helsa var på bedringens vei, men jeg ombestemte meg fort da jeg våknet på morgenen i dag. Makan til smerte over øynene!! Trodde jeg skulle gå i bakken hver gang jeg bøyde meg framover. Etter en tur til legen på banen, og et par piller(vet ikke hva) senere, ble det en liten bedring. Klarte å plukke ballen opp av hullet ihvertfall… Spillet var så der. Drivet ballen veldig bra. Har plukket ut en ny driver (Superquad) denne uken med litt mindre loft for å få ned spinnen på ballen. Ser ut som det funker. Jernslagene var litt hit og dit, og jeg “shortsidet”, altså misset green på den siden der flagget står, litt for mange ganger. Skylder på ammetåke og generell tåke i hue. Det skal bedres i morgen. Scoren ble tross det en under, noe jeg skal være fornøyd med. Nå er det å hoppe i bingen og se et par episoder av “Heroes”, før det er natta og opp 0430. Gleder meg… Jan-A