Da var tredje runde overstått, og jeg movet litt oppover på moving day. Ligger nummer 20 før siste runde. Spillet er vel bedre og bedre dag for dag, og jeg føler vel at jeg har litt igjen å gå på før jeg skal være helt fornøyd med uken. Topp ti er helt klart innen rekkevidde, og jeg er ikke fornøyd om jeg ikke oppnår det. Seieren er litt langt unna med herr Nilsson 11 slag foran meg, men de andre er det mulig å ta igjen.

Jeg spilte de første to rundene med Christoph Guenther. Hvem? Han som vant i Østerrike for to uker siden. Spilte med han siste dagen der og da gikk han en prikkfri 62 runde. Det var vel langt i fra prikkfritt de første to her, som igjen beviser hvor spesiell denne idretten er. Høydepunktet kom på hull 9, vårt siste hull på fredag. Cutten var allerede misset for mr Guenther, men han slo en bra drive midt i fairway. Det var når han skulle slå andre slaget på par 5 hullet det gikk litt galt. Det er bygd et nytt hotell til venstre for niern. Og Best Western angrer kanskje litt på at de ikke la hotellet noen meter lengre vekk. Han klarte da kunststykket å slå et sekserjern, gudene vite hvor langt til venstre den hadde endt opp, rett i hotellveggen. Det er kanskje vanskelig å forestille seg hvordan det ser ut. Men det er vanskeligere å forestille seg hvordan det går an når en har vært her. De stakkarene som satt utenfor og drakk kaffe fikk seg et sjokk, og ho stakkars vaskedama som gjorde rent rom 203 skvatt så det holdt når Titleisten smalt i veggen, for så å ta en fin bue mot høyre kanten av greenen. Chippen gikk i hullkanten og tap in birdie var vel fortjent. Ehhh…….

På fredag ettermiddag dro jeg til E’Leclerc. Et fransk supermarked for å kjøpe meg et par flasker vin jeg hadde sett meg ut. 2003 årgangen av Pavillon Rouge, eller andrevinen til Chateau Margaux (for de som er inne i vinens verden) er ingen billig affere på polet. Kr 1295 er litt i dyreste laget, men 45 euro var litt bedre. Men det var tomt i hylla gitt. Og ikke bare den hyllen. Men alle hylllene med de bra vinene var greit rensket. Det skulle bare en samtale til for å skjønne hvem som hadde vært der. Apekatten Haeggman hadde røsket med seg 50 flasker i bilen før han kjørte hjem etter misset cut. For å si det sånn; Neste gang jeg finner en vin jeg kunne tenkt meg, kjøper jeg den med en gang. I hvertfall om Jocke spiller samme turnering. Der i gården er ingen flaske safe… Nå blir det Amigo i stedet. (Kanskje ikke…..) Jan-A